Materialet som stopper radioaktive stråler
Blyglass er spesielt anvendelig når man har behov for å følge prosesser der det arbeides med radioaktive stråler.
Som utgangspunkt leverer vi blyglass i tykkelser på opptil 11-13 mm med en blyekvivalens på 3,5 mm ved en røntgenspenning på 150k V.
Det er mulig å skaffe blyglass som er tykkere, hvis det skulle være nødvendig, men da må det beregnes lengre leveringstid.
Blyglass kan skjæres etter mål og med diverse huller og fasonger. Blyglass kan ikke herdes – verken kjemisk eller termisk. Det er likevel mulig å laminere blyglass sammen og dermed gjøre det til sikkerhetsglass.
Våre glasseksperter står klare til hjelpe deg med å velge riktig materiale. Kontakt oss for mer informasjon om mulighetene med beskyttelsesglass.
KORT OPPSUMMERT
- Beskytter mot radioaktiv stråling
- Svak gulaktig fargetone (avhengig av glassets tykkelse)
- Kan tilskjæres etter mål
- Kan brukes som sikkerhetsglass vha. laminering
- Rask levering på tykkelser opptil 13 mm
Glassets egenskaper
Blyglass beskytter mot radioaktive stråler. Avhengig av råglassets tykkelse kan man oppnå forskjellige beskyttelsesnivåer.
Blyglass inneholder ca. 48 % bly. Glasset er transparent, men har likevel en svak gullaktig tone, som øker med glassets tykkelse. Jo tykkere glass, jo mindre gjennomsiktighet.
Glassets evne til å beskytte mot stråling kalles ”blyekvivalens” og henviser til tykkelsen på en blyplate med tilsvarende beskyttelse. Jo høyere blyekvivalens, jo bedre beskyttelse. Blyekvivalensen påvirkes av spenningen på røntgenstrålene, så det kan være nødvendig å øke tykkelsen på glasset for å oppnå den ønsket beskyttelse.
For eksempel vil et blyglass med tykkelsen 7- 8,5 mm ha en blyekvivalens på 2,1 mm ved en røntgenspenning på 150k V. Hvis spenningen økes, faller blyekvivalensen.
Derfor er blyglass et viktig materiale
Selv om stråling brukes til å diagnostisere og behandle ulike typer sykdommer, er ikke kontinuerlig eksponering for røntgenstråler ufarlig for mennesker. For vanlige pasienter som kun utsettes for denne typen stråling, de få gangene de kan bli røntgenfotografert i livet, er ikke problemet så stort. Men for en røntgenfotograf eller en forsker som jobber med stråling i sitt daglige arbeid, er det selvsagt mye større risiko for varig skade på vevet. Det er derfor viktig at disse personene er forsvarlig beskyttet med blyglass og andre tekniske tiltak.
Særlig øynene, som er blant de mest utsatte organene på kroppen, er viktige å beskytte. Og selv om strålingen ikke umiddelbart kan kjennes på noen måte, betyr ikke dette at noen upassende ting ikke skjer med kroppen. Strålingen som oppstår via røntgenfotografering er sterk nok til å påvirke stabiliteten til atomer. Og derfor er det nettopp viktig å sikre seg mot påvirkning av stråler gjennom noen blyglass og/eller spesielle glasstyper, selv om man naturlig nok prøver å redusere spredningen av stråling i denne typen prosesser.
Blyekvivalens er evnen til å beskytte mennesker mot skadelig stråling
Blyglass inneholder ca. 48 % bly. Glasset er gjennomsiktig, men har en svak gulaktig tone som øker med tykkelsen på glasset. Jo tykkere glass, jo mindre gjennomsiktighet er det i glasset.
Glassets evne til å beskytte mot stråling kalles blyekvivalens og refererer til tykkelsen på en blyplate med tilsvarende beskyttelse. Jo høyere blyekvivalens, jo mer beskyttelse gir glasset. Blyekvivalensen påvirkes av spenningen til røntgenstrålene, så det kan være nødvendig å øke tykkelsen på glasset for å oppnå ønsket beskyttelse.
For eksempel vil et blyglass med en tykkelse på 7-8,5 mm ha en blyekvivalens på 2,1 mm ved en røntgenspenning på 150k V. Økes spenningen, synker blyekvivalensen.
